– Stipendet har betydd alt for meg
Scroll
Sandra Lied Haga (27) var bare tre år da hun startet på det som skulle bli en eventyrlig musikkreise. I dag har en hel musikkverden store forhåpninger til den norske cellisten fra Oslo.
– Mitt mål og min drøm i livet har alltid vært en internasjonal karriere som solist og kammermusiker.
27-åringen kommer fra en svært musikalsk familie, og er oppvokst med tre eldre søsken som alle spilte fiolin. Som treåring var hun klar for å følge i søsknenes fotspor, men fordi moren syntes det var på tide å prøve et annet instrument, var det celloen som skulle bli Sandras følgesvenn. Bare tre år gammel begynte hun ved Bærum kommunale musikkskole. Det fantes ingen cello som var liten nok for henne, derfor måtte hun i begynnelsen spille bratsj med lang pigg.
Det tok ikke lange tiden før Sandras musikkarriere skjøt fart. Som fireåring begynte hun ved anerkjente Barrat Due Musikkinstitutt, og hun var bare seks år da hun kom inn på talentskolen ved samme institutt – som den yngste noensinne. Hun var et naturtalent!
– Jeg er uendelig glad for at jeg begynte å spille cello. Jeg hadde en slags lynkarriere som barn. Jeg ble sendt til konserter og konkurranser overalt i inn- og utland. Det var fantastisk å spille med så mange dyktige og store musikere allerede som barn, forteller cellisten.
Eventyrlig karriere
Ti år gammel vant Sandra sin første internasjonale musikkonkurranse da hun tok førsteplassen i Tallinn Young Musician Competition i Estland. Året etter vant hun førsteprisen og «Grand Laureate Prize» i Heran International Cello Competition i Tsjekkia.
Som tolvåring debuterte hun i Wigmore Hall i London. Etter debutkonserten har hun holdt konserter over hele Europa, i Jordan og i USA Femten år gammel begynte hun å studere med Truls Mørk ved Norges musikkhøgskole, parallelt med studiene ved talentskolen.
Og det stopper ikke der. For når vi spør Sandra om hvilke høydepunkter hun har hatt i karrieren så langt, har hun enda mer å legge til på listen.
– Noe av det aller mest minneverdige, var da jeg spilte med den tyske fiolinisten Anne-Sophie Mutter i et fullsatt Festspielhaus i Salzburg. Også innspillingen av debut-albumet mitt i legendariske Moskva-konservatoriets Store Sal med et av Russlands største orkestre, troner i toppen over karrierens høydepunkter så langt, forteller hun.
– Å være solist med fantastiske orkestre og dirigenter, i kombinasjon med å spille fine konserter på festivalene rundt omkring, er den ideelle kombinasjonen i mine øyne.
Ble tildelt millionstipend
Vi skrur tiden omtrent to år tilbake – til november 2019. Sandra er et av tre nominerte musikktalenter som kniver om å vinne det prestisjetunge klassisk musikk-stipendet til Equinor. Premien er heder, ære og en million kroner. Stipendet er blant de største i sitt slag. Pengene er ment å bidra til å fremme og stimulere vinnerens karriere og utviklingsmuligheter internasjonalt. For Sandra betydde det alt i verden.
– Drømmen min har alltid vært å spille på de store verdensscener og å kunne leve av min største lidenskap. Friheten og tryggheten stipendet gir, er helt uvurderlig, sier hun.
Dessverre fikk ikke den talentfulle cellisten brukt stipendet helt slik hun drømte om. Pandemien satte en stopper for mange av 27-åringens nærliggende planer. Pengepremien gjorde imidlertid at Sandra holdt motet oppe og drømmene ved like, slik at hun de siste årene har fortsatt å jobbe for karrieren sin, tross en nedstengt verden og stengte musikkscener.
Juryformann og Norges fremste pianist, Leif Ove Andsnes ledet juryen som i 2019 utropte Sandra som vinner av musikkstipendet. Han var full av lovord om den talentfulle cellisten:
– Sandra utmerker seg innen den klassiske musikksjangeren. Hun viste fra tidlig alder en oppsiktsvekkende teknisk kontroll og en fyldig syngende cellotone, og har de siste årene utviklet sin personlige stemme, fått god internasjonal erfaring, og er allerede en av våre fremste cellister.
Andsnes selv var den første som noensinne mottok et klassisk musikkstipend fra Equinor. For ham bidro stipendet til å åpne døren til det internasjonale musikklivet for alvor.
– Istedenfor å hoppe på alle mulige engasjementer, kan man prioritere lengre perioder med egenstudier. Det klassiske musikkmiljøet ser veldig positivt på at et ungt, fremadstormende talent får muligheten, den økonomiske drahjelpen og oppmerksomheten som Equinor-stipendet gir, sier han.
